Dunker og hygenhund

Hunderasen dunker har fått navn etter kaptein Wilhelm Conrad Dunker, som krysset ulike støverraser på begynnelsen av 1800-tallet, og fikk fram en unik, norsk hunderase. Interessen for dunkere sank på 1940-tallet, før interessen tok seg litt opp igjen fram til 1970-tallet. Etter den tid ble dunkeren mindre populær på grunn av import av nye utenlandske hunderaser.

Dunker er en drivende halsende jakthund som går i los. Hunderasen har sterke poter som tåler skare og is. Den er lærevillig, vennlig og har et rolig gemytt. Men ettersom dette er en brukshund, må den få mye mosjon og være aktiv for å trives.

Hygenhund

Hygenhunden er en gammel norsk hunderase, kalt opp etter prokurator Hans Fredriks Hygen. Hunderasen ble utviklet på 1830-tallet, men den slet litt på starten av 1900-tallet. Rasen ble til og med slått sammen med dunker i tidsrommet 1925–1934. Etter den tid ble rasene skilt fra hverandre igjen, og det ble mer avl på hygenhund. Antallet hygenhunder økte etter andre verdenskrig.

Hygenhunden er en dyktig harehund, og hunden brukes mest til jakt. Et særtrekk med hygenhunden er at den bruker stemmen på ulike måter, alt etter avstand til byttet. Hygenhunden er kraftigere enn dunkeren, og er en fin familiehund. Men den må få bruke jaktinstinktene sine og trene mye, ellers blir den rastløs.